Er sommertid nyttig eller skadelig? - Historie og effekter

Hvis det å sette klokker tilbake om høsten er et problem for noen mennesker, er det enda verre å stille dem frem om våren. På det tidspunktet havner folk som tar feil endringen to timer for sent på alt i stedet for to timer for tidlig. Og selv de som skifter klokke riktig mister en times søvn.

Med all denne forvirringen og bryet, er det mange som stiller spørsmål ved om sommertid - eller DST, kort sagt - virkelig er verdt innsatsen. En annen Rasmussen-avstemning viser at de fleste amerikanere innrømmer at de ikke ser poenget med det - nesten halvparten sier at det ikke er verdt, mens bare 33% mener det er.

Faktisk er det noen som hevder at det faktisk er skadelig å endre klokkene våre to ganger i året. De sier at å tukle med søvnplanene våre er dårlig for helsen vår og gjør oss mindre produktive på jobb og skader økonomien. Men andre hevder at DST er nyttig fordi det sparer energi og forhindrer trafikkulykker.

Å sortere ut denne debatten er ingen enkel sak. Studier på DST har funnet at det har en rekke effekter, noen er nyttige og noen skadelige. Så for å finne ut om DST virkelig er verdt, er det nødvendig å se på alle disse forskjellige effektene og se hvordan fordelene stables opp mot ulempene.

Historie om sommertid

Mange mennesker anser Ben Franklin som oppfinneren av sommertid, men det er faktisk en myte. Franklin skrev et essay i 1784 der han antydet at folket i Paris skulle reise seg tidligere for å spare penger på stearinlys, men han mente det som en spøk.

Den første personen som antydet ideen på alvor var George Hudson fra New Zealand, i 1895. Han var en entomolog på deltid, og han ønsket mer dagslys etter at arbeidsdagen var over for å samle insekter. 10 år senere kom den britiske byggherren William Willett på en lignende idé. Han foreslo at å sette klokkene tilbake om sommeren, ville spare på belysningskostnadene og gi britene mer tid til dagslys-hobbyer, for eksempel golf.

Noen få deler av Canada tok i bruk Willetts idé, men den fanget ikke virkelig før første verdenskrig. Det tyske imperiet og dets allierte begynte å bruke DST for å spare drivstoff, og Storbritannia og dets allierte fulgte snart etter. De fleste land forlot DST da krigen var over, men USA kom tilbake til den under andre verdenskrig. I dag observerer hver amerikansk stat bortsett fra Hawaii og de fleste deler av Arizona DST.

Effekter av sommertid

I det moderne Amerika har DST tre offisielle formål, som skissert av U.S. Department of Transportation (DOT):

Sparer energi. Under DST går sola ned på dagen. Dette betyr at folk ikke trenger å bruke så mye elektrisk belysning på kveldstid. Den stiger også senere på morgenen, men det betyr ikke noe fordi dagene er så lange. Da de fleste reiser seg, har solen allerede kommet opp.
Forebygge trafikkulykker. Tidsskiftet gjør at folk gjør mer av kjøringen sin i dagslys. DOT hevder dette reduserer antall ulykker fordi folk kan se bedre.
Å redusere kriminalitet. Det er mer sannsynlig at forbrytelser finner sted når det er mørkt ute. Endringen til DST betyr at det er mer sannsynlig at folk er ute og går i løpet av dagslys, når kriminalitet er mindre vanlig.

Basert på denne listen, høres det ut som fordelene ved DST godt bør oppveie problemene. Noen stiller imidlertid spørsmål ved hvor godt DST virkelig oppfyller disse målene. Og andre hevder at DST også har noen andre effekter som ikke er så positive. De peker på studier som viser at å endre klokkene våre kan kaste av søvnplanene våre og skade helse og produktivitet.

Effekter på elektrisitetsbruk

Det opprinnelige formålet med sommertid var å redusere behovet for elektrisk belysning. Da DST ble brukt første gang i USA, ble mesteparten av nasjonens strøm brukt til belysning. Så på den tiden tilbød alt som kuttet ned belysningsbruk store energibesparelser.

I dag har imidlertid USAs energibruk endret seg. I følge Energy Information Administration utgjør belysning nå bare rundt 10% av strømmen som brukes i landet. Og med økningen av supereffektive LED-pærer vil USA sannsynligvis bruke enda mindre på belysning i fremtiden. Fordelene ved å bruke DST for å spare energi er ikke lenger like tydelige.

Studier om hvordan DST påvirker energibruken vår har funnet motstridende resultater. I 2008 gjorde for eksempel det amerikanske energidepartementet (DOE) en studie for å se hvor mye energi nasjonen vår hadde spart ved å utvide perioden med DST med fire uker i 2007. Den fant ut at i løpet av de fire ukene reduserte USA sin daglige elektrisk bruk med omtrent 0,5% sammenlignet med året før.

I følge DOE varierte fordelene med å utvide DST fra region til region. Fordelen var størst i California, som reduserte den elektriske bruken med nesten 1% hver dag. Imidlertid fant en egen studie gjort i California et helt annet resultat. Da California energikommisjon undersøkte effekten av endringen i 2007, fant den "liten eller ingen effekt" på statens energibruk.

Andre studier viser at DST faktisk kan på noen områder øke energiforbruk. For eksempel begynte staten Indiana i 2006 å observere DST, som frem til da ikke hadde blitt implementert i det meste av staten. To år senere publiserte forskere ved National Bureau of Economic Research (NBER) et dokument om effekten av endringen. De fant ut at Indiana faktisk hadde økt bruken av strøm med rundt 1% etter vedtakelsen av DST.

Forfatterne konkluderte med at DST hadde redusert behovet for belysning - men denne endringen ble oppveid av økt bruk av oppvarming og klimaanlegg. Totalt sett fant de ut at endringen hadde kostet staten $ 9 millioner i energikostnader. Videre anslått de at det var ekstra $ 1,7 til $ 5,5 millioner i "sosiale kostnader" fra økt luftforurensning.

Effekter på bensinbruk

Elektrisitetsbruk er bare en del av vår lands totale energibruk. Det er mulig at DST også kan påvirke bruken av andre typer energi, for eksempel bensin. Å ha sola ned senere kan for eksempel gjøre det enklere for folk å sykle på jobb og redusere gassbruken. På den annen side kan det også oppmuntre dem til å dra ut mer om kvelden, og dermed øke gassbruken.

For å måle disse mulige effektene så DOE-studien på hvordan nasjonens trafikkmengde og gassforbruk hadde endret seg fra 2006 til 2007. Den studien fant ingen vesentlig endring på noen måte.

Imidlertid antyder andre studier at folk kjører mer i løpet av DST. For eksempel fant en studie fra 1993 i Science of the Total Environment at DST fører til mer trafikk på kveldstid, mer drivstoffbruk og mer forurensning. En analyse fra 2008 i Energipolitikk peker på flere studier som viser at økt gassforbruk under DST mer enn oppveier energibesparelser fra lavere strømbruk.

Effekter på helse

Når vi justerer klokkene våre om våren og høsten, tar det oss litt tid å venne oss til endringen. Noen studier viser at dette ikke bare er et irritasjonsmoment - det er faktisk en trussel for helsen vår.

Å bytte klokker forstyrrer de vanlige søvnmønstrene våre. Vi merker dette mest om våren, når vi må våkne tidligere. Men selv om høsten kan en senere liggetid gjøre det vanskeligere å få sove om natten. Det på sin side får oss til å føle oss grove om dagen.

Studier er uenige om hvor lang tid det tar kroppene våre å tilpasse seg tidsendringen. En rapport fra 2009 i Sleep Medicine sier at det tar alt fra en dag til tre uker. Imidlertid antyder en studie fra 2007 i Current Biology at vi aldri tilpasser oss helt.

Bryteren påvirker også helsen vår på en rekke andre måter, inkludert:

Depresjon. Studier i andre land viser at overgangen til DST kan gjøre folk deprimerte. En tysk studie, publisert i Economics Letters, fant at folks humør og livsglede synker i omtrent en uke etter byttet. En studie fra 2008 i søvn og biologiske rytmer fant at i Australia øker selvmordsratene i ukene etter overgangen til DST. En BBC News-historie fra 2011 melder at russiske myndigheter bemerket det samme problemet, men om høsten snarere enn om våren. Som et resultat bestemte Russland seg for å slutte å sette klokkene tilbake og bruke DST hele året.
Hjerteinfarkt. Flere studier viser at antall hjerteinfarkt øker når DST starter. For eksempel, en studie fra 2008 i New England Journal of Medicine, så på hjerteinfarkt i Sverige helt tilbake til 1987. Den fant ut at i løpet av den første uken av DST var frekvensen omtrent 5% høyere enn normalt. En studie fra 2010 ved University of Alabama i Birmingham fant en enda større effekt: Hjerteanfallsrisikoen øker med 10% i løpet av de to første dagene etter overgangen til DST - og faller deretter med 10% etter byttet tilbake om høsten.
Aktivitetsnivå. Noen mennesker hevder at ekstra dagslys på ettermiddagen er bra for helsen vår, fordi det oppmuntrer oss til å være mer aktive. Imidlertid antyder studier at dette ikke fungerer. En studie fra 2014 i International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity målte aktivitetsnivået til barn i ni land før og etter tidsendringen. Den fant ut at europeiske og australske barn bare økte utetiden med cirka to minutter for hver ekstra time med dagslys - og amerikanske barn økte det ikke i det hele tatt. En studie fra 2014 av amerikanske voksne i Journal of Physical Activity and Health fant heller ingen økning i fysisk aktivitet under DST.

Effekter på sikkerhet

Et mål med sommertid er å forhindre trafikkulykker, og studier ser ut til å vise at det virkelig gjør det. En studie fra 1995 i American Journal of Public Health fant at det er færre dødsulykker under DST. Mer nylig analyserte en studie fra 2007 av RAND Corporation flere tiår med krasjdata og fant at DST reduserer ulykker betydelig. Krasj med fotgjengere faller med 8% til 11% i løpet av DST, og krasjer for mennesker i biler faller med 6% til 10%.

Men selv om trafikkulykker faller totalt, er det ikke nødvendigvis sant rett før eller like etter overgangen til DST. En studie fra 2001 i søvnmedisin fant at det er betydelig flere ulykker både mandag etter bytte til DST om våren og søndag etter bytte tilbake om høsten. Forfatterne konkluderte med at ulykker er mer vanlig fordi sjåfører er søvnmangel.

Imidlertid motsier andre studier dette funnet. RAND-studien fant at DST ikke bare reduserer krasj på lang sikt, det gjør ingenting for å øke dem på kort sikt. En studie fra 2000 av svenske sjåfører i ulykkesanalyse og -forebygging og en studie fra 2008 av finske sjåfører i BMC Public Health rapporterer samme resultat.

Ulykker kan skje på arbeidsplassen også - spesielt når folk dukker opp for å jobbe søvnige. En studie fra 2009 i Journal of Applied Psychology fant at gruveulykker øker med omtrent 6% på mandagen rett etter overgangen til DST. Og ulykkene som skjer den dagen er mye mer alvorlige - omtrent 67% verre enn vanlig. I en New York Times-redaksjon sier forfatterne av studien at amerikanske gruvearbeidere savner nesten 2600 arbeidsdager hvert år på grunn av skader de får på denne dagen..

Effekter på kriminalitet

Det endelige formålet med sommertid er å redusere kriminalitet. På dette området ser det ut til å virke. En artikkel fra 2015 i The Review of Economics and Statistics konstaterer at når DST begynner om våren, synker ranene med rundt 7%. Den største delen av denne dråpen kommer fra en nedgang på 27% i timen nærmest solnedgang - den ene timen som får ekstra sollys.

Forfatterne forklarer at ran er vanligst mellom 17:00 og 18:00. I løpet av denne timen gjør folk som går til hjemmet eller bilene sine etter jobb gode mål for tyvene. Men når det er lettere ute på dette tidspunktet, er det lettere å identifisere en raner - og det er flere vitner på gaten. Dette gjør at tyv er motvillige til å angripe fordi de mer sannsynlig blir fanget.

Overgangen til DST påvirker ikke alle forbrytelser like. For eksempel faller ikke antall voldsomme overgrep under DST - muligens fordi det er en forbrytelse som vanligvis finner sted innendørs. Forfatterne sier imidlertid at det er "antydende bevis" for at DST kan redusere andre voldelige forbrytelser, inkludert voldtekt og drap.

Effekter på økonomien

Sommertid påvirker den amerikanske økonomien på mange forskjellige måter - noen positive, andre negative. Disse inkluderer:

Lavere produktivitet. Tap av søvn rett etter byttet til DST om våren, gjør oss mindre produktive på jobb. En studie fra 2012 i Journal of Applied Pyschology viser at arbeidere bruker mer tid på "cyberloafing" - det vil si å surfe på Internett i stedet for å jobbe - mandag etter at DST starter.
Problemer for bønder. Det er en vanlig myte at DST ble startet for å gi bønder mer timer med dagslys for arbeidet sitt. I virkeligheten er de fleste bønder imot DST fordi det roter med planene deres. Å ha mindre lys om morgenen gir dem mindre tid til å gjøre avlingene klare til å komme på markedet. Og for melkebønder er det vanskelig å levere melken en time for tidlig, fordi kyr foretrekker å bli melket på samme tid hver dag.
Tidsbruk tilbakestilling av klokker. Hver gang vi bytter til eller fra DST, må vi bruke omtrent 10 minutter på å tilbakestille alle klokkene våre. Det er 10 minutter vi ikke kan bruke til mer produktive aktiviteter. 10 minutter er ikke mye, men multipliser det med alle menneskene i landet, og det legger opp. I følge American Enterprise Institute koster bare å endre klokker landet vårt rundt 2 milliarder dollar i året.
Effekter på utgifter. Det er en gruppe mennesker som DST absolutt er bra for: landets forhandlere. Det viser seg at når folk har ekstra dagslys på slutten av arbeidsdagen, er det mer sannsynlig at de vil handle. Virksomheter som driver med utendørsaktiviteter, for eksempel golf, er også glade for tidsendringen. Michael Downing, professor ved Tufts som skrev en bok om DST, sier at golfindustrien lobbet hardt for utvidelsen av DST tilbake i 1986. Siden den gikk, har bransjen tjent 400 millioner ekstra dollar hvert år.

Forslag til å fikse sommertid

Naturligvis har sommertid både fordeler og ulemper. Å bytte klokker to ganger i året koster oss tid. Det kan også forårsake søvntap, helseproblemer, arbeidsulykker, redusert produktivitet og problemer for bønder. Men samtidig reduserer DST antallet kriminalitet og trafikkulykker og øker utgiftene i sports- og detaljhandelssektorene.

Det er klart, vårt mål bør være å justere bruken av DST slik at det gjør mest mulig, og minst mulig skade, for samfunnet som helhet. Problemet er at forskjellige grupper er uenige om den beste måten å gjøre dette på.

Her er noen av forslagene ulike grupper har kommet med på den beste måten å håndtere DST i fremtiden:

Keep It As Is. Som nevnt ovenfor, liker sports- og detaljhandelen næringen slik den er. I følge Downing inkluderer de største tilhengerne av DST golfbaner, nærbutikker, bensinstasjoner og selgere av grill og kull. Hver gang det er et forslag om å utvide DST, er disse gruppene ivrige etter å støtte det. Så ethvert forsøk på å bli kvitt DST vil definitivt møte stor motstand fra disse gruppene. Andre grupper som favoriserer DST er byarbeidere og mennesker som liker utendørsidrett.
Slipp det fullstendig. Bønder derimot vil gjerne se en slutt på DST. De setter timeplanene sine etter solen, ikke klokken, og de vil helst ikke være nødt til å justere seg for å takle kundenes skiftende tidsplaner. Flere forskere har også kommet til å motsette seg DST etter å ha studert helseeffektene. David Wagner og Christopher Barnes, forfatterne av de to studiene om DST i Journal of Applied Psychology, hevder at DST har "betydelige kostnader, uten noen fordel."
Bruk det hele året. Noen grupper antyder at den beste løsningen er å holde seg på DST året rundt. På den måten kunne vi beholde alle fordelene med den ekstra timen med dagslys, samtidig som vi unngår problemene knyttet til tidsskiftet. Å bo på DST hele året kan faktisk øke fordelene. For eksempel viser en studie fra 2004 i ulykkesanalyse og forebygging at å holde DST hele året kan redusere antall dødsfall som følge av bilulykker. Forfatterne anslår at endringen ville reddet 171 fotgjengere og 195 sjåfører og passasjerer hvert år. Og en studie fra California fra California Energy Commission viser at DST året rundt kan redusere statens daglige strømbruk om vinteren med 3400 MWh, eller omtrent 0,5%. Det vil også redusere topp elektrisk etterspørsel med litt over 3%, og redusere behovet for nye kraftverk.
Dobbelt ned. Noen mennesker hevder at vi kan maksimere fordelene med DST ved å utvide det enda mer. I Storbritannia presser en gruppe som heter 10:10 for å stille klokkene en time senere hele året. Med andre ord, både Standard Time og DST (eller Sommertid, som det heter i Storbritannia) ville være en time senere enn de er nå. Gruppen argumenterer for at dette vil spare enda mer energi og forhindre flere ulykker enn DST gjør nå. Studien i California energikommisjon så også på denne planen og fant ut at den kunne spare staten litt energi. Innsparingen var imidlertid mindre og mindre sikker enn for året rundt DST.
Del forskjellen. Det kanskje merkeligste forslaget er det som er fremmet av StandardTime, en gruppe som er imot DST. Tanken er å få tidssonene i Sentral- og Stillehavet til å holde seg på DST hele året, mens de østlige og fjells tidssonene holder seg på standard tid. Det ville gitt landet bare to tidssoner, østlige og vestlige. StandardTime argumenterer for at dette ville gjøre langrennsreiser og telekonferanser mye enklere. Imidlertid vil det også bety at tidspunktet for soloppgang og solnedgang ville variere mye over hele nasjonen. For eksempel, hvis solen stod 6:15 i New York City, ville den stige etter 9 am i Texas. Det vil gjøre det enda vanskeligere å komme opp av sengen om morgenen enn det er nå på mandag etter DST-endringen.

Endelig ord

Av alle forslagene om å fikse sommertid ser det ut til at DST året rundt har mest på gang. Tross alt er de fleste av problemene forbundet med DST virkelig problemer med prosessen med å endre klokker. Det er ikke DST i seg selv som forårsaker hjerteinfarkt, depresjon, redusert produktivitet og arbeidsulykker. Alle disse problemene kommer fra søvntapet forårsaket av det plutselige tidsskiftet.

Derimot er de viktigste fordelene med sommertid reduksjonene i kriminalitet og trafikkulykker. Disse fordelene er ikke relatert til tidsendringen - de vil være de samme hvis vi bodde på DST hele året. Faktisk kan helårs DST faktisk forbedre trafikksikkerheten enda mer, samt øke energisparingen.

Så alt i alt ser det ut som den beste måten å få mest mulig ut av DST er å sette klokkene våre frem - og så la dem være der. Vi bruker allerede dobbelt så mange måneder på DST som vi gjør på såkalt Standard Time, så kanskje det er på tide å akseptere at DST er den nye normalen. Hvis vi dropper Standardtid helt, kan vi slutte å rote med klokkene våre og kroppene våre to ganger i året, og bare fortsette med livene våre.

Hva er dine synspunkter på sommertid? Skal vi beholde den, endre den, eller bare bli kvitt den?