7 Målinger og vurderinger av verdipapirfond - hva de betyr

1. Alle investeringer har iboende risiko som antas ved eierskap.
2. Avkastning og risiko kan objektivt kvantifiseres ved matematisk analyse av historiske resultater.
3. Korrelasjonen mellom potensiell avkastning og underliggende risiko varierer kontinuerlig, og gir muligheter til å skaffe investeringer med maksimal potensiell avkastning og minimal risiko.

Disse forutsetningene eksemplifiserer moderne porteføljestyring og er grunnlaget for den mye brukte kapitalfordelingsprismodellen (CAPM) utviklet på 1960-tallet, noe som førte til en Nobel Memorial Prize in Economics for sine skaperne. Dette er aktivert av teknologi, og Wall Street samler og analyserer store mengder historiske data som søker etter skjulte, ofte arkane forhold for å identifisere uoppdagede muligheter for gevinst uten risiko. Resultatene fra deres analyse er ofte offentlig tilgjengelige for bruk av private investorer.

Målinger av vanlige aksjer og verdipapirfondsporteføljer

Felles aksjer, verdipapirfond og forvaltede porteføljer har blitt tildelt visse tiltak som analytikere bedømmer deres ytelse.

1. Alfa
Alpha er mål på porteføljens avkastning kontra en spesifikk referanseindeks, justert for risiko. Den vanligste målestokken i bruk - og den du kan anta at blir brukt med mindre annet er angitt - er S&P 500. En investering med en alfa større enn null har gitt mer avkastning for den gitte risikoen som er antatt. En negativ alfa - mindre enn null - indikerer en sikkerhet som har underprestert referanseindeksen; det har tjent for lite for risikoen som antas. Investorer vil vanligvis ha investeringer med stor alfa.

2. Beta
Beta er målet for en investerings volatilitet til en annen markedsindeks, for eksempel S&P 500. Volatilitet indikerer hvor sannsynlig en sikkerhet er for å oppleve store svingninger i verdi. Hvis beta er 1,0, beveger investeringen seg i synkronisering med S&P eller opplever et mål på volatilitet som ligner på S&P. Hvis beta er positiv, beveger investeringen seg mer enn indeksen; hvis negativ, er investeringen mindre ustabil enn indeksen. For eksempel projiserer en beta på 2,0 en bevegelse to ganger markedets. Forutsatt en endring i markedsprisen på 15%, kan investeringen bevege seg 30% opp eller ned. Konservative investorer foretrekker typisk investeringer med lave betaversjoner for å redusere volatiliteten i porteføljene.

3. R-kvadratverdi
R-kvadratverdien er et mål på hvor pålitelig betatallet er. Det varierer mellom null og 1.0, med null er ingen pålitelighet og 1.0 er perfekt pålitelighet.

De to diagrammer illustrerer variabiliteten i avkastningen for to fond sammenlignet med volatiliteten til S&P 500 i samme periode. Hver y-verdi representerer et fonds avkastning plottet mot S&P 500 avkastning (x-verdier) i samme periode. Beta, eller linjen som er opprettet ved å plotte disse verdiene, er den samme i hvert tilfelle. Dette antyder at korrelasjonen mellom hvert fond og S&P 500 er identisk. Nærmere undersøkelse indikerer imidlertid at betaen i det andre diagrammet er langt mer pålitelig enn betaen i det første diagrammet ettersom spredningen av individet returnerer (x) er mye strammere. Derfor er R-kvadratverdien høyere for fondet i andre diagram.

4. Standardavvik
Mens beta typisk måler en investerings bevegelse mot en indeks som S&P 500, måler standardavvik volatiliteten til en investering på en annen måte. I stedet for å sammenligne investeringens avkastning med et mål, sammenligner standardavvik en investerings individuelle avkastning (for eksempel sluttkursen hver dag) over en spesifikk periode i forhold til dens gjennomsnittlige avkastning i samme periode. Jo mer individuell avkastning avviker fra investeringens gjennomsnittlige avkastning, jo høyere er standardavviket.

En investering med et standardavvik på 16,5 er mer ustabil enn en investering med et standardavvik på 12,0. I følge Morningstar Ratings har standardavviket for S&P 500 vært 18,8 de siste fem årene.

5. Sharpe Ratio
Sharpe volatility ratio er utviklet av Dr. William Sharpe, professor ved Stanford Graduate School of Business og en av mottakerne av Nobelprisen for hans bidrag til prisfastsettelsesmodellen for kapital, og er et mål på porteføljens avkastning kontra en risikofri komme tilbake. Den risikofrie avkastningen som oftest brukes er renten på en tre-måneders amerikansk statskasse.

Den underliggende forutsetningen er at en investor skal få høyere avkastning hvis han antar mer volatilitet i porteføljen. Teoretisk sett, jo høyere forhold, desto sterkere har porteføljens avkastning vært relativt til risikoen som er tatt. Et forhold på 1,0 indikerer at avkastningen var det som skulle forventes for risikoen som ble tatt, et forhold større enn 1.0 er en indikasjon på at renten var bedre enn forventet, og mindre enn 1.0 er en indikasjon på at avkastningen ikke rettferdiggjorde risikoen som ble tatt . Avgrensninger av retur til volatilitetsforhold inkluderer Sortino-forholdet, Treynor-forholdet og Modigliani risikojusteringstiltak (RAP).

6. Fangstforhold
Fangstforhold, eller prosentandelen av brede markedsbevegelser over en spesifikk periode reflektert i en portefølje, er ment å være en enklere måte å reflektere en porteføljeforvalteres resultater. Hvis for eksempel S&P 500 har beveget seg opp 20% mens porteføljen som styres har økt 25%, har porteføljen fått flere gevinster enn markedsbevegelsen og ville ha et forhold på 1,25 (25% / 20%), en oppsidefangst forhold. Hvis markedet faller med 20% og porteføljen synker 25%, ville også nedtaksgraden være 1,25, noe som indikerer at porteføljen har underprestert markedet for perioden. Generelt foretrekker investorer et fond med en oppsidefangstprosent i stigende markeder større enn 1,0 og en nedsidefangstgrad mindre enn 1,0.

7. Uavhengige rangeringer
Selskaper som Lipper og Morningstar har proprietære ratingsystemer for å vurdere aksjefond på en risikojustert resultatbasis. Morningstar bruker stjerner og gir en femstjernersvurdering til topp 10% av fondene i en fondskategori. Lipper gir en rekke forskjellige rangeringer avhengig av investorens mål - total avkastning, jevn avkastning og andre. Det finnes en rekke andre proprietære rangeringstjenester også i vanlig bruk, for eksempel Zacks (brukt av Yahoo! Finance) og The Street. Kredittvurderingstjenester som Standard & Poor's og Moody's analyserer og rangerer selskaper på deres kredittverdighet.

Endelig ord

Skjønne investorer forstår at det ikke er noe enkelt forhold eller mål som er pålitelig hele tiden, og heller ikke noe ratingfirma hvis råd og analyse alltid er korrekt. Kontroll av analyse og rangering med flere kilder er et krav om intelligent investering og en prosess som aldri bør utelates for å bestemme hvilke aksjer man skal investere i.

Uavhengig av din investeringsstrategi, må du forstå de forskjellige resultatmålene for bedre å kunne evaluere porteføljer, administrert eller ustyrt, i samsvar med dine egne investeringsmål og risikotoleranse.